Norska lånord från engelskan

Andre eksempler:

alarm (alarm) spesifikt om vekkerklokke eller vekkerklokkefunksjonen

kutte (cut)
norsk: skjære, hogge o.a (kutte ned trær hogge trær)

i møtet (in the meeting) om formelle møter
norsk: på møtet eller i møtet, men tradisjonelt mest på i de fleste uttrykk

majoriteten av (the majority of)
norsk: flertallet av, de fleste av, storparten av

misledende (misleading)
norsk: villedende, misvisende

overkomme (overcome)
norsk: komme (seg) over; overvinne, beseire og motstå; få bukt med, rå med

per se (per se, som i latin)
norsk: i og for seg, i seg selv

pleie å (use to)
på norsk før helst om vaner og hendelser: pleide å gjøre (f.eks.

Et mulig eksempel på indirekte påvirkning er talentfull ‘dyktig, begavet, evnerik’ (jf. Om norsk skrivemåte av importord», kom i 1997, skriven av Helge Sandøy. seems to be)
norsk: det virker som om, det virker slik eller slik, det ser ut til, det er visst

voks opp! (grow up!)
norsk: bli voksen!
(To grow up er riktignok å vokse opp, men i oppfordringen ovenfor viser vi altså til resultatet: å være voksen.)

vokse på noen / gro på noen, som i det vokser/gror på meg (it grows on me):
norsk: jeg begynne å like / venne meg til det, jeg liker bedre og bedre, jeg har fått (litt) sansen for det (etter hvert / smått om senn)

være med (be with)
norsk: være sammen med

være rundt noen (be around)
norsk: være sammen med

åpne opp om (open up about)
norsk: snakke ut om, fortelle åpent om, være ærlig om, åpne seg om

Frekvenslån

Et beslektet og overlappende fenomen er frekvenslån – det at ord og betydninger vi har fra før, blir vanligere på grunn av innflytelse fra andre språk, og ofte på bekostning av eksisterende synonymer.

Frekvenslån er særlig vanlig i nyere fagspråk (eksempler: lingvistisk for språklig, sosial for samfunnsmessig).

En gruppe oversettelseslån kan også kalles grammatiske lån; vi har en egen artikkel i basen om slike.

I listene nedenfor har vi bare tatt med et utvalg av de mulige skrivemåtene på norsk, nærmere bestemt på bokmål.

Enkeltord: betydningslån

Det kalles betydningslån når ord som finnes i norsk fra før, får en ny betydning hentet fra tilsvarende eller lignende ord i et annet språk.

Også adjektivet frostbitt, nynorsk frostbiten, har blitt brukt før (vel etter mønster av værbitt).

gap (gap) om avstand (selve ordet gap er eldgammelt i norsk)
norsk: (stor) avstand, (stor) forskjell, kløft (se også tette gapet nedenfor)

gjenåpne (re-open) om sak:
norsk: gjenoppta, ta opp igjen

karakter(character) i f.eks.

hva ønsker du å oppnå?

bar (bar) om sjokolade, såpe o.a.:
norsk: bit, stang, kubbe, stykke, plate

blek (bleak)
norsk: trist, dyster

dedikert(dedicated)
norsk: ihuga, engasjert, tro

etablissementet (the establishment)
norsk: det etablerte (samfunnet), den bestående orden

fasilitere (facilitate)
norsk: fremme, lette, legge til rette for

forme (form), som i forme en regjering
norsk: danne, opprette, skipe

formulering (formula) (også formel, jf.

han hadde lite/mye gående for seg, hun hadde ingenting gående for seg)
norsk: ha mye å fare med / by på, være noe tess, være oppegående

ha suksess (have success)
norsk: lykkes, ha framgang, gjøre lykke

hate på (hate on)
norsk: rakke ned på, oppføre seg hatefullt mot; også: mislike, ytre seg kritisk om (jf.

pick-up-point ‘utleveringssted’)

plukke opp telefonen (pick up the phone)
norsk: ta telefonen, ta opp/fram telefonen

plukke opp på (pick up on)
norsk: legge merke til

prøve sitt beste (try one’s best)
norsk: gjøre sitt beste, prøve så godt man kan

på daglig basis (on a daily basis)
norsk: jevnlig, daglig, hver dag, stadig, støtt, hele tida

realisere at … (to realise that …)
norsk: innse at, forstå at, skjønne at, jf.

Andre eksempler på spredning til offentlig språk og allmennspråk er:

effekt (effect)
norsk: virkning

emosjoner (emotions)
norsk: følelser

fasilitere (to facilitate)
norsk: fremme, lette, legge til rette for

influere (på) (to influence)
norsk: påvirke (i flere sammenhenger enn før, jf.

Vi kan også si f.eks. ennå, fremdeles) overrepresentert i oversettelser fra dansk.

Siden det er såpass vanskelig å identifisere frekvenslån, har vi ikke laget noen lengre liste over slike.

Kan ikke betydningslån og fraselån være bra?

Jo visst! Her er ei liste over gode norske avløysarar.

Norvagisering. Vi kan tilpasse skrivemåten til norsk.

solo eller viralt) er en effektiv uttrykksmåte. jeg er ikke over ham:
norsk: jeg er ikke ferdig med ham, jeg har ikke kommet over ham

over (over) i konfliktsammenheng:
norsk: om (krangel om, konflikt om, å slåss om)

over (over) om preferanse, som i foretrekke/velge A framfor B:
norsk: framfor, i stedet for, heller enn

overse (to oversee)
norsk: se til, overvåke, føre tilsyn med, ha oppsyn med, passe på, våke over

resept (recipe eller svensk recept) om mat:
norsk: oppskrift

skam! (shame!)
norsk: synd!, det er en skam

spotte (to spot)
norsk: se, få øye på, oppdage, dra kjensel på

seriøst! (seriously!)
norsk: alvorlig/ærlig/oppriktig talt; virkelig?

outstanding ‘utmerket, framifrå’)
norsk: skille seg ut, stikke seg ut, utmerke seg

stå med (stand with)
norsk: støtte, stå sammen med

suksessfull (successfull)
norsk: vellykket

såre noens følelser, såre følelsene til noen (hurt someone's feelings)
norsk: såre noen

takk for å + verb i infinitiv (thanks for doing o.a.)
f.eks.

Slike lånord kan ofte berre skiljast frå det nedarva ordtilfanget ved språkvitskaplege eller historiske metodar. Når engelske flerordsuttrykk oversettes ord for ord med norske ekvivalenter, kaller vi det indirekte fraselån.